1. Sakens faktum
Den 2. september 2024 avsa Norges Høyesterett dom i sak om krav om yrkesskadedekning for skade som skyldtes en ulykke i en spisepause på hjemmekontor.
En lege ble utsatt for en ulykke mens hun hadde helgevakt og hvor hun måtte være tilgjengelig ved behov.
Fra sitt hjemmekontor leste hun seg opp på fagstoff knyttet til en pasients lidelse. Under sin pause gikk hun ut i hagen for å spise. Da snublet hun, slik at den ene foten gled ned i en ujevnhet i bakken og ble vridd under henne i fallet. Ulykken medførte varige skader i foten.
2. Sakens problemstilling
Høyesterett måtte ta stilling til om ulykken falt inn under ordlyden i folketrygdloven § 13-6 andre ledd, som lyder slik:
«Yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.»
Dommeren utformet det sentrale spørsmålet i saken slik:
«I en situasjon hvor arbeidstakeren er utenfor sitt ordinære arbeidssted, slik tilfellet er i saken her, vil det sentrale spørsmålet derfor være om arbeidstakeren er «i arbeid» når ulykken skjer. I dette ligger at det må være en sammenheng – en tilknytning – mellom arbeidet og ulykken.»
3. Den konkrete vurderingen
Høyesterett viser til at tilknytningsvilkåret mellom arbeidet og ulykken språklig sett er strengt, herunder viser Høyesterett til at ulykken må inntreffe mens arbeid utføres.
Høyesterett viser likevel til fast rettspraksis[1] som sier at bedømmelsen av folketrygdloven § 13-6 skal være romslig for ulykker som skjer på det ordinære arbeidsstedet.
På det ordinære arbeidsstedet vil ulykker som skjer «i spise- og hvilepauser, under bedriftslegebesøk, trimaktiviteter og lignende»[2] være omfattet. Det samme gjelder dersom ulykken inntreffer på seminarer og lignende utenfor det ordinære arbeidsstedet. Samtidig utledes det av Gravøl-dommen at private gjøremål normalt sett faller utenfor dekningen, også når slike gjøremål uføres på det ordinære arbeidsstedet.
Når ulykker tilknyttet spise- og lunsjpauser på det ordinære arbeidsstedet faller inn under ordlyden i folketrygdloven § 13-6 andre ledd, er det kanskje lett å tenke at det samme må gjelde for pauser på hjemmekontoret.
Konklusjonen fra Høyesterett er likevel motsatt, herunder mener Høyesterett at skader som skjer under spise- og hvilepauser mellom to arbeidsøkter på hjemmekontor, ikke omfattes av yrkesskadedekningen.
Det vises til tre avgjørende momenter:
- For det første viser Høyesterett til at det ikke foreligger noen trygderettspraksis som underbygger at arbeidstakere er dekket i pauser på hjemmekontor.
- For det andre mener Høyesterett at kravet om yrkesskadedekning mangler støtte i formålsbetraktninger, det vil si hva som i loven er ment å være dekket. Det vises til at skader som oppstår i perioder hvor arbeidstakeren er i eget hjem og har pause fra arbeidet, ikke vil ha tilknytning til arbeidet og arbeidslivet.
- For det tredje viser Høyesterett til at lovforarbeidene ikke gir støtte for at arbeidstaker skal være dekket under pauser fra arbeidet i hjemmet. Forarbeidende viser etter Høyesteretts vurdering til at det kun er «lunsjpauser på arbeidsstedet» som er omfattet av yrkesskadedekningen.
I konklusjonen heter det:
«I mangel av særlige holdepunkter er jeg derfor kommet til at uttrykket «i arbeid» i folketrygdloven § 13-6 andre ledd må forstås slik at arbeidstakere som arbeider i eget hjem, ikke er yrkesskadedekket under pauser i arbeidet, heller ikke under spisepauser.»
4. Avsagt under dissens
Dommen er avsagt under dissens, noe som betyr at det har vært uenighet mellom dommerne om hva som skulle være utfallet av saken. Mindretallet, som besto av to av fem dommere, mente at ulykken måtte være omfattet av yrkesskadedekningen.
Mindretallet viser til at det i Gravøl-dommen og Akeulykke-dommen er lagt til grunn at arbeidstaker er «i arbeid» også i hvile- og spisesituasjoner. Det synes som at mindretallet da også legger til grunn at dette gjelder i tilfeller hvor arbeidstaker jobber hjemmefra.
Et sentralt poeng som mindretallet fremhever, er at det ikke var vanlig med hjemmekontor på det tidspunktet reglene om yrkesskadedekning ble utviklet, men at det nå er en utbredt arbeidsmåte. På bakgrunn av dette finner mindretallet tilknytningsvilkåret i folketrygdloven § 13-6 andre ledd oppfylt.
Det er flertallets votering som står seg i saken, og som vil gi presedens for senere lignende saker. Det vil derfor nå være opp til den lovgivende makt å komme på banen dersom praksisen synes å skape en uheldig konsekvens for arbeidstakere på hjemmekontor.
[1] Det vises til Gravøl-dommen og Akeulykke-dommen
[2] Gravøl-dommen avsnitt 26 og Akeulykke-dommen avsnitt 30