1. juli 2024 trådte det i kraft endringer i arbeidsmiljøloven kapittel 14.
Endringene gir strengere krav til innholdet i arbeidsavtalen og gir frister for når arbeidsgiver må ha klar arbeidsavtalen etter at arbeidsforholdet startet. Videre er det bestemt å korte ned fristen for å innta endringer i en arbeidsavtale. Det er også gjort endringer i bestemmelser om prøvetid, deltid og midlertidige ansettelser.
Endringene kommer som følge av EUs direktiv om arbeidsvilkår[1] og skal sikre at norsk rett kommer i overenstemmelse med direktivet.
Endringene gjelder for nye arbeidsforhold, mens gjeldende arbeidsavtaler kun må oppdateres dersom arbeidstaker ber om det.
Artikkelen vil kun ta for seg endringene i arbeidsmiljøloven § 14-6 første ledd om hvilke opplysninger som arbeidsavtalen skal gi om forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet.
Det er gjort flere endringer[2] i paragrafen, herunder:
- Arbeidstakers rett til å bestemme arbeidssted, jf. bokstav b
I det tilfellet det ikke eksisterer noen fast arbeidsplass skal arbeidsavtalen gi opplysninger om at arbeidstakeren arbeider på forskjellige steder eller fritt kan bestemme sitt arbeidssted. Presiseringen om at arbeidstaker fritt kan bestemme sitt arbeidssted vil være særlig aktuell for arbeidstakere som jobber via digitale plattformer, ved fjernarbeid eller lignende.
- Arbeidstakers rett til annet fravær enn ferie betalt av arbeidsgiver, jf. bokstav g
Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om annet fravær betalt av arbeidsgiver. Endringen innebærer at arbeidsgiver, i tillegg til å gi opplysninger om ferie og feriepenger, skal opplyse om eventuell annen rett til fravær betalt av arbeidsgiver. Dette kan f.eks. være rett til permisjon eller sykefravær som betales av arbeidsgiver.
- Fremgangsmåte ved opphør av arbeidsforholdet, jf. bokstav h
Det er inntatt et krav til beskrivelse av fremgangsmåte ved opphør av arbeidsforholdet. Det må derfor komme frem av arbeidsavtalen hvilken fremgangsmåte som må følges dersom en av partene ønsker å si opp arbeidsforholdet eller en arbeidstaker skal avskjediges. Dette omfatter blant annet informasjon om kravet til drøfting, hvilke formkrav som gjelder, partenes oppsigelsesfrister og retten til å kreve forhandlinger ved oppsigelse eller avskjed.
- Særskilt angivelse av lønn og tillegg, jf. bokstav i
Det er ved endringen bestemt at de ulike elementer av lønn, tillegg og andre godtgjøringer skal angis særskilt.
- Om den daglige og ukentlige arbeidstid vil variere, jf. bokstav j
Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om lengde og plassering av den daglige og ukentlige arbeidstid. Dersom arbeidet skal utføres periodevis eller den daglige og ukentlige arbeidstiden vil variere, skal arbeidsavtalen opplyse om dette og fastsette eller gi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres.
- Ordninger for vaktendringer, samt ordninger for arbeid utover avtalt arbeidstid, herunder betaling for slikt arbeid, jf. bokstav m
Innholdet i bokstav m er nytt og fastslår at arbeidsavtalen skal inneholde ordninger for vaktendringer, samt ordninger for arbeid utover avtalt arbeidstid, herunder betaling for slikt arbeid. Når det gjelder vaktordninger, henviser bestemmelsen til arbeidsmiljøloven § 10-3 som oppstiller et krav om arbeidsplan og at denne skal drøftes senest to uker før iverksettelsen. Formuleringen «ordninger for arbeid utover avtalt arbeidstid» innebærer at både merarbeid og overtidsarbeid vil være omfattet, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6. Det vil si at det i arbeidsavtalen må gis opplysninger om adgangen til å pålegge slikt arbeid.
- Om eventuell rett til kompetanseutvikling, jf. bokstav p
Kravet om at det skal opplyses om eventuell rett til kompetanseutvikling er nytt. I de tilfeller arbeidstaker har en rett til opplæring tilbudt av arbeidsgiver, skal dette opplyses om i arbeidsavtalen. Dette kan for eksempel følge av tariffavtale, annen avtale, arbeidsgiverpolicy eller lignende. Bestemmelsen er ikke ment å omfatte grunnleggende opplæring som skjer i alle arbeidsforhold.
- Ytelser i regi av arbeidsgiver til sosial trygghet, samt navn på institusjoner som mottar innbetalinger fra arbeidsgiver i denne forbindelse, jf. bokstav q
Innholdet i punkt q er nytt. Direktivbestemmelsen synes innrettet mot systemer der sosiale ytelser og inntektssikring er mer direkte knyttet opp mot arbeidsforholdet enn hva som er tilfellet i Norge. Det norske systemet rundt sosial sikring er koblet opp mot folketrygden, hvor medlemskap er obligatorisk for alle bosatt i Norge. Bestemmelsen pålegger arbeidsgiver å vise til institusjoner som mottar innbetalinger i forbindelse med sosial sikring. I Norge betales bidrag knyttet opp til arbeidsforholdet i form av skatt, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Dette skjer imidlertid ikke direkte til folketrygden, men til skattemyndighetene. Det antas derfor å være tilstrekkelig å vise til at slik innbetaling skjer til skattemyndighetene. Når det gjelder hvilke ytelser som betales av arbeidsgiver vises det for eksempel til at arbeidsgiver har plikt til å dekke lønn under sykdom og lønn ved barns sykdom i en viss periode, jf. folketrygdloven §§ 8-19 og 9-8.
Vi bistår både arbeidsgivere og arbeidstakere med aktuelle problemstillinger innenfor arbeidsretten.
[1] (EU)2019/1152
[2] Endringene er vist til i kursiv